En hyllest til downlights, min favoritt blant alle lamper

Downlights er kanskje ikke det mest forførende navnet innenfor kategorien ”lamper”. Men for meg er det ingen tvil om at downlights kan utføre sine oppgaver på glimrende vis og både være forførende, stemningsfulle og praktiske.

Da downlights kom på markedet, kan jeg forestille at det forårsaket en liten revolusjon i universet av lamper. Det sier seg selv at lamper som kan bygges inn i tak og hyller og skjules fullstendig, men samtidig gi like mye lys som hvilken som helst annen taklampe, ville bli en suksess. Om man liker downlights eller ei, kan man ikke motsi det faktum at de er utrolig praktiske. I motsetning til andre lamper, som opptar plass i rommet uansett hvor de blir plassert, er downlights alltid gjemt. Utseendet kan dessuten være fullstendig diskré, slik at man nesten ikke legger merke til de, hvilket ikke kan sies om de fleste andre lamper.

Som dere sikkert skjønner, er jeg en stor tilhenger av downlights. Jeg har selvfølgelig også andre lamper som jeg liker veldig godt, fordi de har en spesiell historie eller et spesielt utseende. Men i de fleste tilfeller – uansett hvilket rom som trenger nye lamper – er det ingenting som slår downlight. Det er simpelthen så enkelt; jeg kan elegant hoppe over den lange jakten for å finne andre lamper som passer til min personlighet, stil og bruksområde. Og så er de så praktiske. Enten man trenger lite eller mye lys i et rom, kan man bruke downlight. De kan bygges inn i taket og fordeles over rommet i en passende mengde, eller bygges inn i skap og hyller slik at de lyser opp glass og tallerkener eller kjøkkenbenken under, bøker, klær eller hva det skal være. Downlights passer til alt og dekker alle behov.

Tilbake til ”forførende”. For ja, i min verden er downlights lamper som absolutt kan forføre. Hva er vel mer magisk, for ikke å snakke om romantisk, enn en klar stjernehimmel hengende over en mørklagt verden? Jeg har min egen stjernehimmel både på soverommet, kjøkkenet, badet og i stuen. En stjernehimmel hvor jeg selv kan bestemme lysstyrken, enten jeg vil la dem skinne så kraftig at de etterligner dagslys eller skape romantisk halvmørke. Jeg kan til og med dusje under stjernehimmelen; det vil påstå at oppfyller kravene for definisjonen ”magisk”. Det er ingen andre lamper enn downlights som kan etterligne det. En annen ting som jeg synes at er utrolig forførende, er retro eller antikke barskap. Det minner meg om klassiske filmer fra 50-tallet, hvor elegante kvinner skjenker et glass whisky til mannen som nettopp har kommet hjem, løsner på slipset og setter seg i sofaen mens grammofonen spiller jazz i bakgrunnen. Jeg har selvfølgelig et sånt barskap, og det har jeg selvfølgelig lyst opp med downlights, slik at alle kan se de vakre detaljene og nyte stemningen av historiene som følger med et slikt møbel.

Så jeg vil bare oppfordre alle dere der ute til å se på downlights med nye øyne, ta de i bruk og nyte den magiske opplevelsen.

Min mormors vegglamper

Min mormor hadde en fantastisk samling av vegglamper. Huset hennes var gammelt og fullt av ting. Mange av møblene var funnet på loppemarkeder og i antikkbutikker. Hvert eneste møbel og hver eneste ting hadde sin særegenhet og sin historie. Det gjaldt spesielt samlingen av vegglamper. Det er kanskje en merkelig hobby å samle på vegglamper? Men min mormor gjorde altså det. Og nå som jeg er blitt eldre og ser verden med mer erfarne øyne, kan jeg godt forstå hvordan man kan bli fascinert av dem. Vegglamper er ofte mindre enn andre lamper. De er ofte designet for å lyse opp et lite område, noe som gjør lyset konsentrert og mykt. Vegglamper er dessuten ofte mer dekorative enn andre lamper, nettopp fordi de er mer synlige der de henger på veggen enn for eksempel en lampe i taket. Så ja, det er noe spesielt med vegglamper. Det synes i hvert fall mormor og jeg.

Da jeg var liten tok mormor meg noen ganger med på loppemarked. ”Nå skal vi se om vi kan finne noen nye vegglamper”, sa hun. Men som regel var det bare en masse andre ting som ble betalt for og puttet i mormors veske. Selv om jeg syntes at jeg fant vegglamper overalt, var det sjelden at noen av de ble med oss hjem. ”Du skjønner, vi vil kun ha vegglamper som forteller oss en historie”, sa mormor. Jeg syntes det virket merkelig. Hvorfor skulle hun gjøre det så vanskelig? Men i dag forstår jeg drivkraften bak hobbyen. For hver eneste lampe på vegene hos mormor har sin helt egen personlighet. De gir hvert sitt spesielle lys og pynter opp hver sin spesielle plass i det store huset. Sammen forteller de historier om mange gamle liv og eventyr, men mest av alt forteller de om mormor.